12.08.2022
Vi er på Stor-Gaalaas Gård i Furnesåsen. Trude Bergundhaugen fra Baker Kristiansen besøker mølla til bakeriets ferskeste råvareleverandør for første gang.
– Skal vi bare ta en tur ned i mølla da, smiler Arne. Med sine 700 mål har kornproduksjon vært en tradisjon på gården siden 1960-tallet. Mølledrift er i midlertid et helt nytt påfunn, starta i år.
– Det er så mye nedsnakking av norsk korn, i tillegg var jeg irritert på de dårlige prisene ved innlevering. Jeg hadde lyst til å bevise at det går an å lage sterkt og godt mel av norsk korn, og bestemte meg for at jeg skulle klare å lage mel som var like bra eller bedre enn det du får kjøpt i dagligvarebutikkene, forteller Arne. Han gjorde endringer på de fastsatte gjødslingsplanene og begynte å prøve seg fram.
Så var det slik at han også trengte han ei mølle. Etter et par år med møllejakt på finn.no, kom han over ei polsk mølle fra 1980-tallet, demontert og vellagret i en låve på Toten.
Furnes-bonden slo til, krummet nakken, monterte og fikk sving på mølla. Det ble mel, men de første rundstykkene bød på uventet tyggemotstand.
– Det var sand i melet så det «kråså» godt i tenna, ler han av det som trolig ikke var spesielt artig da det skjedde.
– Etter uendelige timer med monteringsjobb, viste det seg at mølla var helt ubrukelig, sier Arne.
Sandproblemet kom fra de gamle møllesteinene laget i betong. De hadde sett sine beste dager. Arne ville ikke ha betongstein i mølla si, han ville ha stein. Norsk stein. Slikt var ikke akkurat hyllevare, og han fant ingenting som passet mølla hans. Det kunne se ut som at mølledrømmen bokstavelig talt skulle gå i knas, men en kar med mangeårig salgserfaring gir ikke opp så lett.
Under et nettsøk, kom han plutselig over en ti år gammel PDF, som blant annet tok for seg å lage møllestein på tradisjonelt vis. Her var han heldig og fikk kontakt med en 30 år gammel kar med særegen kunnskap. Han visste råd.
– Nå har jeg møllestein laget i norsk stein. Vi er trolig den eneste mølla i verden i kommersiell drift som har dette. Så nå lager vi endelig mel av korn dyrket her på gården, sier han.
Produksjonskapasiteten i mølla begrenser seg til maks 200 kilo om dagen. Det lages flere meltyper; sammalt hvete, siktet hvetemel, rug, bygg, maltmel og til og med et eget pizzamel. Salget skjer gjennom egen nettbutikk med aktiv profilering av «Norsk mel» i sosiale medier.
– Kli og avrens fra mølla kan vi også som fôr til grisene våre, sier Arne, som også har et firesifret antall utmarksgris på gården.
Trude har med seg en med tre nybakte brød rett fra bakeriet i Moelv.
– Dette er Ringsaker brød, laget med mel fra gården her, forteller driveren av tradisjonsbakeriet i Moelv.
På vårparten ble hun kontaktet av Arne. Sammen har de nå laget et brød så kortreist at det ikke har krysset noen kommunegrenser, siden den spede kornspira begynte å gro i hveteåkeren til Arne og Trude setter tenna i ei ferdig påsmurt skive med leverpostei fra fjøla denne dagen.
Det særdeles kortreiste Ringsakerbrødet bærer altså sitt navn med rette. Og her er det ikke snakk om no’ jåleri…
– Vi valgte å lage et helt vanlig hverdagsbrød, som alle kan bruke når nistepakka skal smøres til skole eller jobb, kan Trude fortelle om det helt unike men ganske så alminnelige brødet laget med kortreist helnorsk hvete fra Furnesåsen.
Bakst med helnorske melprodukter er ikke hverdagskost. Regjeringens forskningsprosjekt «Mathvete» jobber med mål om at en større del av norsk hvete skal kunne brukes som mathvete i bakeindustrien.
– Det vanlige melet vi kjøper fra de store produsentene er et blandingsprodukt med norsk og importert hvete, forteller Trude. Hun synes det er artig og viktig å kunne bruke lokalprodusert mel for å øke oppmerksomhet på norsk melproduksjon og den norske bonden.
– Jeg tenker at dette også en måte for bakeriene å ta tilbake markedsmakta på, skyter Arne inn, med tanke på hvordan bakeriene utfordres stadig hardere av bakeriutvalget fra andre utsalg som kiosker og bensinstasjoner.
Landbruksdirektoratets fakta om hveteproduksjon forteller at hvete utgjorde 82 prosent av totalt matkornforbruk i Norge i fjor. Her opplyses det også at norske matmelmøller importerer mest mathvete fra Polen, Tyskland og Sverige, med innslag fra Russland, Litauen, Danmark og andre europeiske land. Det har ikke vært mathveteimport fra Ukraina de siste ti årene, med unntak av et svært lite volum i 2019.
Med over 100 år med bakstetradisjoner er Baker Kristiansen selvfølgelig med på laget når en av årets store begivenheter i Moelv, Innlandsmarkedet, endelig kan arrangeres på vanlig vis igjen 19. og 20. august. Fredag starter de hele matgildet med gratis frokostkonsert med trubaduren Thomas Paulsberg i kaféen.
– Videre vil det være brøddag med gode brødtilbud gjennom hele dagen. Her blir det selvsagt også smaksprøver, også for det nye Ringsakerbrødet vårt, forteller bakeridriveren som håper mange tar turen innom.
Fullstendig program for Innlandsmarkedet
Matlystfestivalen i Brumunddal i oktober, er en annen anledning til å bli enda bedre kjent med den helt lokale brødproduksjonen til Baker Kristiansen. I tillegg til hvetemelleveranser fra Furnesåsen samarbeider bakeriet også med Ousdal Gård på Nes med speltmel.
– Under Matlystfestivalen vil vi ha en brøddag på avdelingen vår i Brumunddal, hvor vi får besøk av Heidi Hemstad fra Ousdal Gård på Nes og Arne Bøhmer fra Stor-Gaalaas Gård for en mel- og brødprat, forteller Trude.
