21.01.2022
Vi møtes på glattisen i den nye Istid-parken i Brumunddal. Leni Bergengen gjør nå alt hun kan for å holde kafedrifta på gli etter snart to beintøffe år med pandemi og restriksjoner.
– Nå takker jeg ja til alt jeg får tilbud om å være med på, for å kunne få inn noen ekstra kroner, sier hun ærlig. Lørdagene fremover vil kafe og lunsjbaren være på plass med et serveringstilbud, til de som tar turen til den nye isparken og skøytebana i Brumunddal sentrum.
– Vi holder på å planlegge menyen, men det blir i hvert fall kakao med krem, kaffe, vafler og toast, smiler Leni. Hun rusler bort for å inspisere salgsboden blant bålpanner, halmbunter, grantrær og snømenn i den nye isparken, som består av ei skøytebane og et område hvor man kan hvile trøtte skøyteankler.
Her kan du lese mer om Istid i Brumunddal og Moelv
Brumunddølen, for tida fastgrodd i Gaupen, har rundet ti år i kafébransjen i Brumunddal.
Var det en drøm fra starten, mon tro? Nja, ikke helt. Leni kan fortelle at hun så for seg en noe uvanlig karriereveg i de tidlige barneårene.
– Jeg skulle bli porselensdukke jeg, sier hun og ler. En skjør drøm som raskt slo sprekker da hun ble litt eldre.
– Da ville jeg bli kokk og begynte derfor på kokk og næringsmiddelfag, forteller hun. Et halvår senere knuste også denne drømmen, da hun kjente at kokkeyrket ikke var for henne.
– Jeg valgte da å gå over til kjøttfag, forteller hun.
Dette førte henne til ferskvaredisken på Spar og videre til en fiskefabrikk for å lære å sløye fisk da hun jobbet i fiskeforretningen Knutstad & Holen på Hamar.
– Jeg vil si jeg har blitt en potet som kan litt om alt, og kan dyttes litt hit og dit. Jeg har vel også litt av det jeg kaller Pippi-power, og er ikke redd for å gjøre noe nytt, sier 39-åringen.
Kafeeventyret startet i 2011, da hun jobbet hos Dressmann i Parkgården.
– Petter Johnsrud jobbet med et nytt kafekonsept som skulle åpne der, og han var på jakt etter en driver/daglig leder. Han kom og spurte meg om det var noe jeg kunne tenke meg, forteller Leni. Pippi-kraften slo til og førte til sju års vellykket drift av kaffebaren Eat, frem til hun valgte å gi seg i 2018.
Da gikk det ikke lenge før hun ble «headhuntet» for andre gang.
– Jeg ble kontaktet av Ringsaker kommune, som lurte på om jeg var interessert i å starte opp igjen med kafedrift i Gudahlgården. Det var jo utrolig stas å bli spurt og at de ville ha meg. I tillegg har Gudahlgården lange tradisjoner med kafeteria fra tidligere, og jeg synes det var spennende å skulle videreføre tradisjonene i en ny tid, sier Leni. Hun slo til.
Det er ikke alltid like dette med navn, og Leni gjorde grundige navnevurderinger. Hun hadde til slutt to tettskrevne A4-sider, hvor Lenis kafe og Lenis hage var blant kanditatene. Men, Leni var ikke helt fornøyd med det. Først under en venninneprat, da det begynte å haste med å melde inn et firmanavn til Brønøysundregistret løsnet det.
– Jeg sa at det var jo ikke så viktig hva jeg meldte inn der, og at jeg like godt kunne kalle det «Superwoman» eller «Frøken Pimpernell» for den saken skyld, forteller Leni.
– Men, Frøken Pimpernell er da vel ikke så dumt, sa venninna.
Det passet vel riktig så godt for ei dame som beskriver seg selv som en potet.
– Vi fikk jo en skikkelig «flying start» etter at åpninga i mai i 2019. Det var så gøy og mye som skjedde med både Smak av sommer og Matlystfestivalen som var kjempebra for oss. Alt gikk på skinner og vi hadde lagt mange planer for 2020, forteller Leni. Men, så kom mars og korona.
– Det har vært slag etter slag i trynet og jeg har vært både kjei, matt og lei av alle tiltak og restriksjoner. Det har vært skikkelig hardt, med mye grubling og søvnløse netter, forteller hun om kampen for å holde liv i en liten nystartet bedrift.
– Tiltakene har vært utrolig ødeleggende for bedrifter i serveringsbransjen, og det har i tillegg vært usikkert så lenge. Nå håper jeg vi snart kan få kjenne på den ekte hverdagen igjen, sier hun håpefullt.
– Nå er det viktigere enn noen gang at folk bruker de små lokale plassene slik at de overlever. Om vi ikke hjelper hverandre nå, vil vi ikke lenger ha et levende Brumunddal sentrum, frykter Leni.
Hun har fortsatt kamplysta intakt.
– Kommer vi gjennom dette skal vi jammen meg virkelig vise hva Frøken Pimpernell er for noe, fastslår kafedriveren, som vil satse på små arrangementer, gjerne et par i måneden.
– Hva betyr Frøken Pimpernell for deg?
– Det er jo babyen min. Frøken Pimpernell er både en hobby, jobb og livsstil for meg. Jeg har landet så godt i denne jobben, og trives så godt med å drive med noe som er så trivelig både for kunder, ansatte og meg selv, sier hun.
– Hva tenker du om framtida?
– Det er jo alltid en drøm å bli like stor som Starbucks, sier hun og slipper løs smilet og latteren som sjelden er langt unna. Om hun ikke skulle lykkes å bli en verdensomspennende kaffekjede, så er det helt klart et mål for henne å utvikle bedriften lokalt.
– Først og fremst ønsker jeg å skape en bedrift med trygge arbeidsplasser og god økonomi her i Brumunddal. Jeg har også lyst til å utvide og åpne flere steder etter hvert. I Moelv, på Hamar eller kanskje på Gjøvik, sier hun.
Men, først og fremst handler det nå om å komme seg helskinnet igjennom denne hersens pandemien.
