Julebakst er ekte håndverk fra A til Å

10.12.2021

Turid Nielsen (75) er selvskreven kakebaker når Baker Kristiansen skal ha strull til jul. Det er rutine som gjelder for julebaksten både her og hos Bakeriet i Brumunddal i år. (Foto: Ragnhild Fladsrud)
Ingenting overlates til tilfeldighetene når Baker Kristiansen og Bakeriet i Brumunddal skal sikre julebaksten i år. Da er det rutina til Turid, Reidun og Aud Gunhild som gjelder.

– Før du går, setter du på Vinyl, for der spilles musikken jeg likte å høre på da jeg var ung, sier Turid Nielsen (75) til dattera Trude Bergundhaugen. Tre til fire dager i uka er Turid på plass i bakeriet fra klokka 14 og en tre til fire timers tid utover.

Turid har vært er et kjent fjes i kafelokalene hos Baker Kristiansen i flere år. Nå har den arbeidsglade pensjonisten med grafikerbakgrunn to hovedoppgaver for bakeriet. Reklame og strull.

– Mamma har bakt strull hver jul siden vi flyttet inn i lokalene her i 2009. Hvert år steker hun et sted mellom 3.600 til 4.000 strull, som er det vi selger mest av til jul. Til sammen er det nok snakk om 40.000 strull i løpet av disse årene, forteller bakerieier og daglig leder Trude.

Hvert år steker Turid Nielsen 3.600 til 4.000 strull for Baker Kristiansen til jul. Det er den julebaksten de selger mest av.

Håndverk fra A til Å

– Dette er håndverk fra A til Å, smiler mamma Turid, mens hun følger hvert av de fire strulljerna på bakstebenken med argusøyne. Et sekunds uoppmerkomhet kan være forskjellen på suksess og fiasko. Turid har hatt et langvarig og godt forhold til stull, som hun stiftet bekjentskap med nettopp i Moelv for omtrent femti år siden.

– Jeg er opprinnelig fra Oslo, og hadde fått meg kjæreste her. Jeg var kjent med krumkaker, men i Moelv ble jeg introdusert for strull og den var jo så god, forteller Turid. Siden den gang har hun finpusset både deigkonsistens, blandingsforhold, steke- og rulleteknikk for perfekt resultat.

– Strull er en fintfølende sak. Jeg vet hvilken strull jeg vil få når jeg ser røra. Den må være litt fast og jeg bruker rømme, fløte, sukker og mel. Min erfaring er at lettrømme fungerer mye bedre enn vanlig rømme. De blir fete nok likevel, fastslår hun.

Hvordan unngå å brenne fingrene av seg når den nystekte strullen skal rulles: Bruk hele håndflata.

 

Mamma Turid Nielsen er selvskreven når datter og bakerieier Trude Bergundhagen skal ha strullen klar til jul hos Baker Kristiansen.

Gjorde sitt inntog fra 1970-tallet

Før i tida var desember gjerne ei stille tid i bakeriene. Med driftige husmødre ble baksten av minst sju slag gjort hjemme. Kanskje flottet man seg litt ekstra med å kjøpte ei kransekake fra bakeren, som i hovedsak hadde kransekake, julekake og vørtebrød som sin julebakst. Så kom 1970-tallet, hvor kvinnene begynte å ta steget ut av hjemmet og inn i arbeidslivet.

– Med to inntekter fikk man jo bedre råd, samtidig ble det også mindre tid til den tidkrevende julebaksten, sier mamma Turid. Dette åpnet et marked for bakeriene med salg av julas mange tørre småkaker. Nå kunne bakeriene begynne å satse på de sju slaga.

Julebakstsesongen hos Baker Kristiansen starter i midten av november og varer helt fram til lille julaften. Det er goro, serinakaker, berlinerkranser, sirupssnipper, kransekaker, sjakkruter, kokosmakroner, samt tyske skiver i vanlig og lett variant det går i.

 

Jula er høytid i bakeriet både hos Sissel Olsen i Bakeriet i Brumunddal og Trude Bergundhaugen hos Baker Kristiansen.

– Jeg husker ikke noe annet enn at jula har vært stor støtt. Desember er en av årets viktigste måneder for oss, forteller Trude, som har dratt i gang gorojerna. To av dem er de samme som hun stekte i under læretida som begynte i november 1986. Når det kommer til utstyret er det også her ofte det eldste som gir finest resultat, fortelles det.

– Vi selger mest av de mest arbeidssomme kakene, sier Trude. Den samme erfaringen har Sissel Olsen hos Bakeriet i Brumunddal. For om ingredienslista for julekakene ofte kan være enkel, så ligger finessen i utførelse og stekeprosess.

– Til jul skal alt være rent og pent, det er vi jo opplært til. Det gjelder også julekakene. De skal se pene ut og være passe stekt.  Dette er viktig, sier Sissel. Hun er strålende fornøyd med baksteekspertene hun har fått med på laget i år.

 

Aud Gunhild Lierhagen (71) og Reidun Svendby (75 1/2) har bakt 64.000 julekaker siden begynnelsen av oktober. Nå er de egentlig ferdige, men jobber på overtid med attpå-baking på grunn av godt salg.

Satset på rutine

Det er onsdag. I produksjonslokalene hos Bakeriet i Brumunddal står to blide damer side ved side. Reidun Svendby (75 1/2) og Aud Gunhild Lierhagen (71). Med erfaren håndkraft eltes sandkakedeigen, før kyndige fingre klemmer deigen ut i hver sin form. Igjen. Og igjen.

– Første arbeidsdagen vår var 4. oktober, forteller Reidun. Siden da har det gått slag i slag med goro, sirupsnipper, serina, tyske skiver, berlinerkranser, brune pinner og sandkaker.

– Vi er her fire timer tre dager i uka, på mandag, tirsdag og onsdag, forteller de to damene. De tar plass ved  bakstefjøla, når mye av den andre produksjonen for dagen er unnagjort.

Men, hvordan havnet de her?

– Med nyansatt baker var det veldig mye annet nytt å sette seg inn, derfor ønsket vi oss hjelp til å ta hånd om julebaksten. Jeg tenkte at det måtte jo finnes et par godt voksne damer som ville ta på seg jobben, forteller Sissel, som hadde tre viktige kriterier. Flinke. Renslige. Nøyaktige. Hun bestemte seg for å ta kontakt med tidligere kollega Reidun og mangeårig venninne Aud Gunhild. De svarte umiddelbart ja.

– Jeg synes også det er viktig å få frem at godt voksne kan være en ressurs selv om man har måtte gå av med pensjon. Det er fortsatt mye man kan klare og det er stabil arbeidskraft som er til å stole på, sier Sissel.

 

Julebakst er ofte et møysommelig arbeid som krever at du er både fingernem og tålmodig.

64.000 kaker fra fire kyndige hender

De to rutinerte julekakebakerene, som raskt ble vant til bakstedeiger på 14 kilo og store baksteovener, har hatt mye å henge fingrene i.

– Reidun og Aud Gunhild har bakt og stekt ut 64.000 enkeltkaker til våre tre avdelinger her i Brumunddal, på CC og i Strandgata på Hamar, forteller Sissel, som har økning av salg av julebakst fra i fjor til år.

At kakesalget har gått ekstra bra, må de to damene må nok ta noe av skylda for. Det er et kvalitetsstempel når to rutinerte pensjonister som vet hvordan håndverket skal utføres har gjort jobben.

– Julebaksten er ofte arbeidsom og krever at du er både tålmodig og fingernem, sier Aud Gunhild. De to har tradisjonen tro lært sine bakstkunstene fra sin mor eller bestemor.

– Vi er litt bekymret for hvordan det vil gå med de gamle julebaksttradisjonene i fremtiden. De unge i dag har ikke det samme forholdet til det, erkjenner de.

 

I Reidun Svendby og Aud Gunhild Lierhagen har Ann Elen Haugen fått to gode "bestemødre" å dele alt med på jobb.

Tillitsvekkende «bestemødre»

Rap-artisten Eminem holder høy ordfrekvens fra den lille høytaleren borte ved vinduet i bakeriet i Brumunddal. Det faller ikke i god jord hos de to bakstedamene. Går det an å få på noe finere musikk, eller? No’ koselig norsk julemusikk, takk. Snart tar Ingebjørg Bratland over. Det var bedre.

Julebakstsesongen er på overtid for Reidun og Aud Gunhild, som egentlig skulle gitt seg 1. desember. Men, julekakene har gått så unna at de må bake attpå.

– Jeg har siste dagen min i dag, sier Aud Gunhild. Hun har satt pris på tida ved bakstebenken, men kroppen har også gitt beskjed om at det er nok nå. Reidun vil være i sving ut uka.

– Hva har denne jobben betydd for dere?

– Det har betydd så mye og komme seg ut, treffe folk og gjøre noe annet. Også har vi jo blitt så godt tatt i mot av de som jobber her. Vi har blitt de to bestemødrene på jobben som alle ungdommene her kan lufte ut til, forteller de to. Konditor Anne Elen Haugen melder seg rask på.

– Det er så koselig å ha dem her. Vi har virkelig fått to bestemødre som vi kan fortelle alt til. Og du vet, det som skjer i Vegas blir i Vegas. Det samme gjelder her i bakeriet, smiler hun.

Og synes du goroen fra Bakeriet i Brumunddal smaker litt annerledes i år, så er det helt sant. Det er nemlig Reidun sin oppskrift som er tatt i bruk.

De to superbakerne syntes nemlig det var noe som manglet på smaken.

Til informasjon er alle bilder i denne reportasjen tatt før nye nasjonale retningslinjer trådte i kraft torsdag 9. desember.