06.11.2023
Det er tidlig i oktober, og festforberedelsene til årets hovedoppsetning for Ringsakeroperaen «Flaggermusen» pågår for fullt. Her er flere måneders arbeid i innspurtsfasen, før alt skal flyttet og rigges på plass i Teatersalen i Brumunddal.
– Her skal det danses, sier Per Buvik og Svein Johannesen, som er i full gang med å gjøre hyttepeiskos til en dansbare barløsninger. De to snekkerkara fra snekkergjengens dagskift, forteller at de må gjøre ordentlig arbeid for å ivareta trygge danseforhold. Slik kan skuespillernes danse seg sikkert gjennom alle de ni forestillingene fra 7. til 19.november.
Snekkerkara har vært i gang med produksjon siden februar mars. De er to grupper, en på dagtid en på kveldstid. De to gruppene jobber fast en dag i uka hver.
– Vi har plass til flere altså, frister de to setter pris både på det sosiale og de mange litt uvanlige oppdragene som følger med å være «operasnekkere».
Operasjef Kari Elisabet Bekken kan fortelle at det er hele 150 til 200 personer som er med på laget, enten på eller bak scenen, når Ringsakeroperaen inviterer til sin årlige hovedoppsetning i Teatersalen i Brumunddal.
Et stjernelag av frivillige, som er gull verdt.
– Frivilligheten er grunnmuren og hjertet i virksomheten vår og er helt avgjørende for at vi kan drive Ringsakeroperaen slik vi gjør, sier Bekken, når vi møtes i distriktsoperaens nye hjem på Parketten i Brumunddal.
– Vi kan si at det frivillige arbeidet utgjør ti årsverk for oss. I en bedrift beregnes et årsverk til omtrent én million kroner. For å sette det i perpektiv utgjør altså den frivillige innsatsen en omtrent like stor andel, som alle offentlige midler og sponsorbidrag vi har gjennom et år, forteller Bekken.
Klokka begynner å nærme seg 11 og nå kommer også Marit Holmgren ruslende inn i arbeidslokalene.
– Jeg får vel stable ved jeg da, smiler Holmgren, som er ansvarlig for rekvisittgruppa. De sørger av for å få tak i, og/eller lage smått og stort av rekvisitter som skal sette prikken over ien for de store kulissene og scenelementene. Det hender også at kreativiteten settes på prøve med å finne gjenbruksmuligheter fra rikholdige rekvisitthyller gjennom årenes løp.
– Vi er fem stykker i rekvisittgruppa. Vi blir blir også involvert i scenografien, og jobber sammen med snekkergjengen med oppgaver som maling, patinering, tapetsering, listing og som nå vedstabling, smiler Holmgren, som har hatt Ringsakeroperaen som krydder i hverdagen på ulike vis gjennom 25 år.
– Vi har det så fint etter at vi fikk flyttet inn her på Parketten og fikk samlet alt på ett sted. På Brenneriet, hvor vi var før var det så kaldt om vinteren at vi måtte vente med å starte opp arbeid der til det var varmt nok i været, forteller Holmgren.
– Det var heller ikke plass nok slik at gruppene kunne jobbe der samtidig. Det har vi nå, supplerer de to snekkerkara.
De er enige om at det er en bra ting at de har plass nok til å kunne jobbe tettere sammen, og at de heller ikke trenger å vente til mars/april før det er akseptabel arbeidstemperatur i lokalene.
«Elskovsdrikken» var den første operaoppsetningen ble satt opp i Brumunddal. Dette var i 1979, to år etter Arvid Fladmoe, musikksjef og dirigent for Den Norske Opera, gjestedirigerte Brumunddal orkesterforening i mai 1977. Begeistret lanserte ideen om å sette opp en hel opera i Brumunddal. Dette ble den spede starten for Ringsakeroperaen, som nå er er en av landets ti distrikts- og regionoperaer, med Innlandet som nedslagsfelt.
I 1997 ble Ringsakeroperaen omgjort fra forening til stiftelse med Operakor, Ringsakeroperaen Produksjon, Ringsakeroperaens Venner og Hedmarken Symfoniorkester som stiftere og eiere. Virksomheten er organisert med ulike produksjonsgrupper, driftet av erfarne frivillige, med støtte av innleide fagpersoner.
Siden 2012 ble Ringsaker Operaskole (ROS) etablert, som en satsning på barn og unge. Operaen har også et eget operakor, med 25 til 30 medlemmer som også er en del av hovedoppsetningen.
På veggen med tekopper og forteller at det er mange involverte for å ivareta alle oppgaver i en opera. På en av koppene er merket ingefærteleder. Operasjefen kan fortelle at tebrygging har blitt en spesialitet som varmer.
– Det brygges omtrent 100 liter med ingerfærte med lokal honning fra Helgøya, forteller Bekken. Teen er først og fremst forbeholdt lindring og pleie av såre operastruper, som må tåle en intens øvingsperiode, før et maraton med ni forestillinger.
Så, kan det nok hende at det nytes en tekopp av andre i apparatet også.
Ringsakeroperaen har fire ansatte. En av dem er prosjektkoordinator Plamena Dicheva. Sammen med mannen og datteren sin kom hun fra Bulgaria til Norge i 2016. I hjemlandet jobbet hun som profesjonell scenograf og kostymedesigner. Da hun kom til Norge hadde hun hun verdifull kunnskap i bagasjen, men snakket ikke et ord norsk, og hadde heller ikke rett på norskopplæring.
– Jeg fikk mulighet til å komme hit på språktrening, så jeg lærte meg norsk her i Ringsakeropereaen, forteller hun. Hun trekker spesielt fram Harald Hellum som pensjonert lærer ble en viktig læremester for henne.
Seks år senere er det hun som holder styr på produksjonen i gullgjengen med frivillige. Hun har en hånd på det meste som som skjer i planlegginga av en oppsetning. Hun har også hatt ansvar for scenografi og kostymedesign for flere flere forestillinger de siste årene, men ikke i år.
– Plamena er et unikum, hun er så flink i alt hun gjør, roser de tre frivillige som er på plass denne dagen.
– Det har vært spesielt mye strikk til årets forestilling. I fjor var det tragedie, mens i år skal vi lage partystemning på fjellet, forteller damene samlet blant symaskiner, strikkepinner, synåler og paljetter i systua i Ringsakeroperaens nye hjem.
– Vi har færre plagg i år da, men det har vært mer tidkrevende siden det har vært mer strikk. Strikkeplagg må jo til når vi skal feststemning på fjellet, fortelles det fra damene samlet rundt bordene i systua denne dagen. Til sammen er de 26 damer som bidrar i systuas kostymegilde. Kostymer som må tåle sterke scenelys og virkelig få operastjernene til å skinne.
– Det skal lages kostymer både til solister og kor, forteller Inger Johanne Antonsen, før hun henger på plass en ferdig kostyme til en av koristene på kostymelageret. Her er rekke på rekke med kostymer, hvor systuegjengen har hatt en hånd på mange av dem.
Orden i sysakene og god logistikk er viktig, og Inger Johanne passer på god merking, slik at alle finner fram til antrekket sitt når det gjelder.
– I øvings- og spilleperioden er vi med og jobber bak scena som påkledesker. Vi hjelper til med å holde styr på antrekkene og skulle noe gå i stykker må vi fikse det, forteller Antonsen.
I systua råder godt humør. Det gir mye å være en del av denne gjengen. De liker å skape noe sammen, lære noe nytt og ikke minst skravle og være sosiale.
Nå er stjernene på og bak scenen klare. I morgen, tirsdag 7. november, er det premiere.Etter siste teppefall 19. november, går det ikke lange tida før forberedelsene til neste års forestilling er i full gang igjen.
Opera i Innlandet er populært.
– Vi er stort sett utsolgt og trekker 3.000 publikummere til Brumunddal disse dagene, forteller Bekken.
